Make your own free website on Tripod.com
 
 
 

 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 

 

1. Søking på Internett

Tilbake til innholdsfortegnelse for kurset  
 

Innledning | Hva er kataloger og portaler? | Hva er en søkemotor? | Eksempel på bruk av en søkemotor: Altavista | Andre generelle søkemotorer | Søking internt på websider og i spesielle databaser | Oppgaver


Før vi starter, et lite tips: terminologien i forbindelse med Internett kan av og til være overveldende for noen og en hver. En liten ordliste kan komme godt med. Derfor legger jeg inn her en lenke til  Nextels Internettordliste . Så til ...

Innledning

Det finnes flere hundre millioner dokumenter på Internett og antallet øker hvert sekund. Likevel kan det være grunn til å avlive en myte med en gang: det er ikke sant at "du finner alt på Internett". Av og til kan tradisjonelle kilder være like bra eller bedre.

Hvert dokument på Internett har sin egen, unike adresse, en såkalt URL (uniform resource locator)

Hvis vi vet hvilket dokument vi er ute etter og hvilken adresse det har, er det ikke noe problem å finne det; vi kan bare skrive eller lime inn adressen i adresselinjen i nettleseren. Hvis vi f.eks. vet at søkemotoren Altavista har adressen altavista.com, skriver vi det (http://www fyller normalt nettleseren ut selv) og trykker Enter:

Når vi ikke kjenner eller husker adressen til informasjonen vi er ute etter, må vi søke. 

Til søking kan vi bl.a. bruke kataloger eller søkemotorer. Nyttige kan også såkalte portaler være.

|Til toppen av siden|

Hva er en katalog? Hva er en portal?

En katalog er en systematisk oversikt over websider ordnet tematisk. Til forskjell fra listen med treff som en søkemotor presenterer, er en katalog bygd opp av mennesker. Den er hierarkisk oppbygd ved at den har vide kategorier på toppnivå som så blir mer og mer fininndelt. Et godt eksempel er Yahoo Norge , som bla. har kategorien Kunst og kultur med underkategorien Litteratur, som i sin tur har underkategorien Poesi med underkategorien Haiku, der en finner websiden Haiku på norsk...

En portal er en inngangsside eller startside til Internett som inneholder tematisk organiserte linker til forskjellige typer websider. De fleste portaler har også flere søkemotorer innebygget i sine startsider.  Hver bruker kan stille inn en hvilket som helst side som sin startside. Dette er et lukrativt marked med tanke på å tiltrekke seg reklamekroner, så portaler er i sterk utvikling. Det gjelder å gjøre seg mest mulig nyttig for et størst mulig antall brukere.

I praksis er grensene mellom portaler, kataloger og søkemotorer temmelig flytende.

Noen kataloger og portaler:
 
En god, norsk portal:
Startsiden.no

Gode, norske kataloger: 
Yahoo Norge
Kvasir

Utenlandske katologer:
Yahoo.com
Excite
Lycos

To meget gode, ikke-kommersielle alternativer:
Librarians' Index to the Internet 
The WWW Virtual Library

|Til toppen av siden|








Hva er en søkemotor?

En søkemotor er et avansert dataprogram som normalt består av tre deler:

  • et program som kalles spider (jfr edderkoppmetaforen når vi snakker om nettet) eller bot (jfr robot), som oppsøker alle websider som ønsker å være søkbare 
  • et program som lager en oversikt over alle sidene som spider'en har funnet
  • et program som mottar ditt søk og sammenligner det med oversikten den har laget over tilgjengelige websider og så returnerer adressene til websider det antar er relevante i forhold til søket
Selve søket tar normalt bare noen få sekunder eller brøkdeler av sekunder. På denne tiden gjennomsøker søkemotoren gjerne flere millioner dokumenter. 

Det er viktig å huske på hva søkemotorene gjør og hva de ikke gjør:

  • de rangerer søkene etter relevans i forhold til søkeordene. Det betyr at selv om du får en million treff (noe som ofte skjer), er det ikke noen vits i å se gjennom noe særlig mer enn maks. de 30-40 første treffene. Du vil garantert ikke finne noe mer relevant i treff nr 988.342 enn i treff nr. 14!
  • ingen av dem klarer å gjennomsøke hele Internett. De beste klarer kanskje å søke gjennom 30-40 prosent (noen, bla. norske FAST AllTheWeb, påstår at de klarer mer). Samtidig finner forskjellige søkemotorer ofte forskjellige (relevante) treff. Det betyr at det ofte lønner seg å prøve flere forskjellige søkemotorer til samme søk.
  • de kvalitetssikrer ikke innholdet i sidene de finner på noen måte.  En hjemmeside laget av en 12 år gammel skoleelev som liker Leonardo DiCaprio og derfor skriver om heltens spill i filmen Romeo og Julie, vil av søkemotoren bli behandlet likt med det en professor i engelsk litteratur måtte legge ut på sitt universitets hjemmesider om Shakespeares skuespill. Kataloger og portaler kan sies å være noe mer "kritiske", ved at oppføringene godkjennes av de ansatte i disse firmaene. Det betyr ikke at alle deres oppføringer har høy kvalitet! Kildekritikk er kanskje den viktigste ferdighet lærere og elever må trene opp ved bruk av Internett!
  • de finner ofte ikke det aller nyeste innholdet. Spider-delen av søkemotorene gjennomsøker nettet kontinuerlig, men likevel kan det ta opptil 14 dager før hele katalogen er oppdatert. Derfor kan det ofte være vanskelig å få treff på søk om nyheter fra de siste par ukene
|Til toppen av siden|

Eksempel på bruk av en søkemotor: AltaVista

Søkemotorer varierer litt med hensyn til hvordan søkene kan formuleres - deres syntaks, om en vil. Derfor gjelder det som blir sagt om AltaVista ikke nødvendigvis om andre søkemotorer. For hver enkelt søkemotor bør en ta seg tid til å lese Help-filene som gir presise instruksjoner om søkesyntaks.

Søkeordene skrives inn i søkelinjen. Så trykker du Enter på tastaturet eller "Search"-knappen:

Generelt gjelder: 

  • jo mer presist søket formuleres, desto lettere er det å finne de mest relevante treffene. Skriv inn nøkkelord som du tror vil finnes på de websidene du leter etter
  • bruk fantasien - omformuler søket hvis du ikke får relevante treff på de første par sidene. Jo mer du kan om temaet, desto lettere vil det være å komme på gode søkeord.
Spesielle grep:
  • bruk + umiddelbart foran ord som væremed for at du skal betrakte treffet som relevant.
  • bruk - umiddelbart foran ord du vil ekskludere fra relevante treff 
  • bruk gåseøyne "     " for å omslutte uttrykk som skal være med i relevante treff og som du vet staves nøyaktig slik du skriver det mellom gåseøynene, f eks. "Ullern videregående skole". Dette hindrer at du får treff som bare inneholder ordene videregående og/eller skole, men ikke Ullern.
  • bruk underscore-tegnet  eller bindestrek for å binde sammen to eller flere ord som skal forekomme sammen i relevante treff, f.eks. ullern_videregående. Dette hindrer at du får treff som innholder bare ordet videregående eller bare ullern.
  • bruk  * som trunkeringstegn, dvs som erstatter for bokstaver i søkeordet som du ikke er sikker på eller for forskjellige endelser på et søkeord. Genev*  fanger opp både stavemåten Geneve og Geneva, økonomi* fanger opp økonomi, økonomien, økonomisk, økonomiske, økonomiens, osv.
  • velg språk. AltaVista har muligheten til å stille inn slik at du søker etter treff på et hvilket som helst språk eller bare på ett av et tjuetalls språk - bl.a. norsk
  • hvis du bare er interessert i søke etter bilder, videofiler eller lydfiler, velger du "Images, Audio & Video" (rett over søkelinjen).
  • Avansert søk kan utføres med boolske uttrykk (velg "Advanced search")


|Til toppen av siden|

Andre generelle søkemotorer

Som nevnt ovenfor, lønner det seg å prøve forskjellige søkemotorer, fordi hver og en av dem har sine styrker og svakheter. Her er et knippe på Startsiden.nos oversikt over søkemotorer, med en kort beskrivelse av hva som er typisk for hver av dem.
 

|Tilbake til topen av siden|







Søking internt på websider og i databaser

Noe av problemet med søk på Internett er altså at generelle søkemotorer ikke foretar noen kvalitetssikring av treffene. En måte å bøte på dette er å søke internt i websider som en i utgangspunktet har stor tillit til. Svært mange store mediebedrifter har f.eks. søkemotorer som kan finne materiale fra deres eget arkiv. Noen få eksempler:

Aftenposten interaktiv
Søk i Dagbladet 
Search BBC News Online   - se øverst til høyre på siden
Search CNN Online

Nå er også gamle, gode Encyclopedia Britannica tilgjengelig gratis på nettet:
britannica.com

Spesielle databaser - et lite utvalg: 

BIBSYS  - bibliotekenes databaser
Biblioteknett Norge  - inneholder bl.a. kulturnett, arkivnett, kunstnett, museumsnett
Nasjonalbibliotekets databasetjenester
Odin  informasjon fra departementene og andre  - se "Databaser, oppslagsverk og søkeverktøy". 
Norsk Samfunsvitenskapelig Datatjeneste
Norweb Stat og Kommune

Forøvrig: se etter søkemuligheter på andre websider du har tilit til.

|Tilbake til toppen av siden|




Søkeoppgaver

Nå er det på tide å prøve å søke litt selv!

Oppgaver:
Alternativ 1: Tenk ut egne søk, enten faglig relevante eller andre ting du er interesert i. Eller:

Alternativ 2: Prøv noen av disse:

  • hvor stor oppslutning fikk Fremskrittspartiet ved skolevalget på Ullern videregående høsten 1999?
  • finn en artikkel eller noe annet skrevet av Torleif Øisang (faktisk oppgave fra en av kursdeltagerne!)
  • finn en side hvor norske stiler kan lastes ned og kopieres
  • sammenlign konsumprisindeksen i 1980 og i 1999 
  • finn den offisielle evalueringen av Reform94
  • hva heter de amerikanske presidentkandidatene ved valget neste år og hva står de for politisk?
  • bestill en billett til "Figaros bryllup" på Den norske Opera" i januar


|Tilbake til toppen av siden|